Ønskeliste

19. mar. 2010

Scrappetreff mars 2010

2 ganger i året er det scrappetreff på barneskolen i Spjelkavika. Hver vår og høst braker det løs, og ca 90 damer treffes, med tonnevis av ark, bilder, bånd, stæsj, blomster, klipp og lim.
Det er masse latter, skravling og kos. Kan det bli noe annet enn en uforglemmelig helg ?
Ekstra uforglemmelig ble helga siden værgudene bestemte seg for å droppe omtrent 50 cm med snø over hele Ålesund, noe som gjorde det vanskelig å bevege seg utendørs til tider....
Men gøy hadde vi det, tross all snøen... På lørdag satt jeg fra ca 11 på formiddagen til 01 på natta og scrappet og skravlet...
Årets vårtreff var helga 12.-14. mars, altså for en uke siden, og her kommer bilder av det jeg fikk scrappet denne helga. Litt shopping ble det jo også som vanlig, masse charms, litt ark, pynt, blomster, + + +.... Love it !

Gleder meg allerede til neste treff ! En stooor takk til Inger Berset & Kristin Lillebø, som får i stand denne helga 2 ganger i året, like blide hver gang !


Nuh er det helg, og med nyklippet hår, mojito i glasset, snop i skåla, gullrekka på tv, og Eirik ved siden av meg skal det nok bli en koselig fredagskveld.
Nyt helga, hvor enn du er !


♥jannicke♥

1. mar. 2010

*Just keep swimming*

Det har vært stille her inne lenge nå. Alt for lenge. Over en måned. Oj oj.... Sånn kan det gå....
Men, jeg har har faktisk ikke hatt hverken energi, lyst eller ork til å lage noe nytt blogg-innlegg. Og jeg blogger ikke for å bare blogge, men for å dele små øyeblikk med de av dere som følger med, titter innom fra tid til annen. Og nå er det på tide med et slikt øyeblikk igjen. Dele litt av meg selv. Nye sider for noen kanskje ?

Energien, lysten og orken har vært så lav at jeg har vært sykmeldt siden midten av januar. Noen kaller det å møte veggen. Andre å gå på en smell. Tidsklemma ? Uansett om du møter eller går på noe, så er det kjipt.
Kjipt å føle seg så sliten at man lurer på hvordan man skal komme seg gjennom uka. Eller dagen...
"It's a hard thing faking a smile when it feels like you're falling apart inside"
sang Robyn. Kunne ikke vært mer enig....
Så, hva gjør man da, når man har møtt den berømte veggen ? Og faker smilene....Og ikke aner hva man vil eller skal gjøre...?
 Det finnes vel mange svar på det, men noe av det første jeg gjorde var å finne meg en coach, en samtalepartner som kunne hjelpe meg å finne ut hva jeg ville. Hadde jeg vist det selv, hadde jeg jo ikke blitt sykmeldt, hadde jeg vel ?
Og sammen så fant vi ut at jeg egentlig ikke hadde lyst til å gå på Arbeidsplassbasert Førskolelærerutdanning akkurat nå. Så da sluttet jeg. Det var mye vanskeligere gjort enn sagt, men da jeg endelig bestemte meg datt det 15 kg av hver skulder. Det var en god beslutning.
Og jeg snakker fortsatt med coachen min. Hun er nemlig dyktig. Vi snakker om livet, fortid, nåtid, fremtid. Noen ting er enkle å finne løsninger på, andre ting krever mere tid. Og for en gangs skyld skal jeg gi meg selv tid. Tid til meg selv og mine aller nærmeste. Tid til å finne ut hvem jeg egentlig er, og hva jeg egentlig vil. Tid til å lempe ut litt av ryggsekken, så den ikke blir så tung å bære.
Og mens jeg jobber med akkurat det, så har jeg funnet meg et mantra som passer ganske godt akkurat nå;
*Just keep swimming*
og så lenge jeg gjør det, så skal det vel gå bra til slutt, dette også...

jannicke